Medicinernes Skiklub ble stiftet i 1890 for «å fremme skiløbing og kameratskab«, og overtok etter kort tid Ulls tidligere losji på Svartorseter. Her holdt klubben til i sine tidlige år, og fostret mange kjente skinavn som Einar Fredrik Lindboe, Johan Matheson, Peter S. Nicolaysen, Cato Aall og ikke minst Ingemann Sverre, som er avbildet på foreningens emblem. Klubben har arrangert hopprenn siden februar 1891, og hvert år kjemper foreningens atleter mot hverandre om heder i vår navngjetne bakke på Seterkollen. Både rennet og bakken er etter alt å dømme verdens eldste eksisterende. Hoppbakken ble i anledning unionsmarkeringen 2005 oppgradert for å inngi dødsangst uansett årstid og snøforhold.
Klubbens første hytte stod ferdig i 1924, men brant til grunnen i november 1995 til stor sorg for foreningen. Svartors nåværende hytte ble bygget i 1997 etter modell av den gamle, og har 56 sengeplasser, badstue, badestamp, en forfriskende kulp og et godt utstyrt kjøkken. Den er et utmerket mål for skogs- og skiturer av alle lengder. Foreningen avholder årlig seks middager for sine medlemmer, samt enkeltarrangementer etter forgodtbefinnende, hvor det legges vekt på å fremme kameratskap. Medlemskap i Svartor er livsvarig, og tildeles normalt etter et halvt års aspirantperiode.
MS Svartor har et aktivt samfunnsengasjement. De senere år har dette gitt seg uttrykk blant annet i kraftfull argumentasjon for å få polar medisin og Fridtjof Nansen inn i medisinerstudiet, undervisning av medisinerstudenter og leger i nevnte tema, bekymrede brev til Toro om hvorvidt antallet pannekaker i en pose stemmer overens med emballasjens oppgitte antall og ikke minst korreksjon av grove feil i resultatlistene til vår lillebror, Holmenkollrennet. Foreningen har gitt navn til Svartor-mutasjonen (utskiftning av cytosin til guanin i exon 3 av low density lipoprotein-genet, med familiær hyperkolesterolemi til følge).
For å bevare klubbens integritet og fulle uavhengighet, har medlemmene vedtatt å ikke melde seg inn i «paraply»-organisasjoner som Norges Skiforbund, SiO-hyttene, Hafslund Nett og Oslo Vann- og Avløpsetat.
For spesielt interesserte henvises det til Trygve Christiansens bok «Nordmarkas skiløpere», kapittelet «Ærverdige klubber og fordums hoppbakker».